Mona Lygre. Kvinna som kjemper mot barnevernet, fordi dei vistnok begår overgrep mot familien. Artig. Spesielt når samme Mona Lygre skjuler personer dømt for overgrep. Korleis ho får det å kjempe for born sine rettar til å henge saman med å skjule ein person som er dømt for overgrep er for meg eit stort mysterium, og det styrkar vel ikkje nett inntrykket av Mona Lygre?
Det er nesten for tåpeleg til å vere sant at ein person i ein slik posisjon gjer noko slikt. Sjølv om ho oppriktig meiner vedkommande er feilaktig dømd (noko det er få ting som tyder på), så skader det vel truverdet til saka ho kjemper hardt for rimelig kraftig? Og utifrå innsatsen ho har lagt ned i den saka ser det ut til å vere viktig for ho personleg.
Det at organisasjonen Gruppen til familiens selvstendige rett ogsÃ¥ er innblanda ifølge vg tyder vel pÃ¥ at dette i realiteten er ein organisasjon som til dei grader er dominert av Mona Lygre, utan spesielt mange andre personer…
Hadde bestemt meg for Ã¥ ikke kommentere Mona Lygre ever … Jeg tok feil. Bare for Ã¥ fÃ¥ det klart; Nei, hun er nok ikke den beste talspersonen. Nei, hun eier ikke troverdighet. Mitt forslag er Ã¥ begrave all informasjon om/av henne og bare hÃ¥pe at hun kryper tilbake under den stenen hun hører hjemme. For Ã¥ diskutere med slike blir sette pÃ¥ som Ã¥rsak til Ã¥ spre mer “dritt”.
Tja, |fatman|, google ranker meg rimelig høgt, og litt kritikk er vel neppe negativt pÃ¥ google?:) Sneik meg inn pÃ¥ førstesida med begge poster – bÃ¥de pÃ¥ norsk og engelsk google 🙂 That is OK-ish
NÃ¥ er jeg overbevist om at Ã¥ tie slike folk ihjel er beste vei Ã¥ gÃ¥, dog, ironsik nok, fører jo mine kommentarer pÃ¥ denne posten til at flere kan lese om saken, men som du sier bedre at folk leser det som faktisk er negativt med saken enn at de leser “propagandaen”.
Please, fortsett å snakke og skrive om meg!
Hver gang jeg hører eller ser Mona Lygre uttale seg i tv eller avismedier, får jeg et veldig sterkt inntrykk av en person som har opplevd et sterkt inngripen i sitt liv og som har blitt fratatt kontrollen og definisjonsretten over eget liv. Alt dette kan jeg akseptere og forstå. Jeg tror det er en følelse alle som ufrivillig opplever inngripen fra ordensmakten på ulike måter opplever.
Det er sjelden en udramatisk ting å frata noen retten over egne barn, og ja, feil gjøre nok i mange tilfeller. Mona Lygre holdning til den delen av samfunnapparatet som skal sikre barns rettsvern bærer preg av en svært subjektivt holdning, farget av hvordan hun selv har opplevd den prosessen hun har vært igjennom.
Det er likevel mye i hennes uttalelser og holdninger som det er vanskelig å stille seg bak. Det er det at hun for det første ønsker å nekte et rettsvern for barn under det utsagn at familiene selv ordner dette best, og at det aldri finnes grunnlag for å frata foreldrene deres barn. Jeg har riktignok selv jobbet innenfor barnevernet, nærmer bestemt på en institusjon for ungdom fra rusbelastede hjem. Men på den annen siden har jeg også hatt en oppvekst i et hjem sterkt preget av rus og psykiske problemer. At det ikke skal finnes noe hjelpeapparat som kan verne barn for denne typen tortur, kan jeg aldri akseptere. I de fem årene jeg jobbet innenfor dette systemet, møtte jeg mange barnevernsansatte med liknende bakgrunn som meg selv, og her tror jeg man kan finne mye av forklaringen på at enkelte innenfor dette systemet kan bli vel ivrige i tjenesten. Mange ønsker å gjøre for barna, det ingen gjorde for dem da de vokste opp. Dette skaper ikke alltid de beste forutsetningene for å gjøre riktige beslutninger ovenfor ulike problemstillinger man møter i denne jobben. Grunnen til at jeg likevel skriver det, er at barnevernsansatte i alt for stor grad demoniseres i mediene, på tross av at deres overordnede hensikt alltid skal være rettet mot barnet.
Jeg tror ikke noen kan overbevise Mona Lygre om noe annet enn det hun så langt har sagt i ulike intervjuer og tv opptredner. Jeg tror hele hennes identitet og kontakt med virkeligheten hviler på denne stillingstagenden. Dersom hun skulle rette en brøkdel av den kritkken kun sender i retning barnevernet mot seg selv ville trolig hele hennes verdensbilde falle sammen. Det er alltid lettere å være offer i slike sammenhenger. Hennes uttalelser minner meg veldig om hvordan min egen mor argumenterte i alle år for at de problemene hun slet med ikke skyltes henne selv, men alltid skyltes en ytre faktor. Man kan sikkert si at familien alltid er det beste sted for et barn, vel og merke dersom den fungerer. Barn skal slippe å være en viljeløs tilskuer til at foreldre går tilgrunne, at de sitter i sofaen og skjærer seg med en kniv, forsøker å drepe kjæledyrene, dra all slags utøy inn i hjemmet, hele tiden truer med selvmord, sier under ruspåvirkning at de hater barna sine og at de har ødelagt livet hennes. At Mona Lygre i all selvrettferdighet nekter barn et vern mot slike ting kan jeg aldri akseptere.
Å tie slike folk ihjel blir å undervurdere virkeligheten.
Er det ikke bedre og opplyse folk hva offentlige ansatte innen barn og unge og innen helsesektoren jobber med? Kan ikke Mona Lygres venngjeng brukes som et eksempel? Er det ikke disse kommentarene netopp fra Mona Lygre sin side vi hører vær dag?
Er det ikke bare en side av saken som blir belyst i fra deres side? Vi som jobber har taushetsplikt i personsak innen alle etater. Og ikke alt av det de uttaler er sant.
Vi kan skrive om ruspÃ¥virkede foreldre som beskylder barneverns ansatte for overgrep. Jeg kunne skrevet mye her men det einer seg ikke pÃ¥ trykk. (Det blir for tøft for flere) Men det er godt bevart i arkiv. Og vil “aldrig bli glemt” i fra vÃ¥r side som fagarbeidere. Har de tenkt over den psykiske belastningen det kan væreer Ã¥ jobbe innen dette yrket?
De har lagt ut sine psykiater dok. PÃ¥ nett. Og her kan man virkelig se hvor irrasjonelle de blir.
Takker for en opplysende artikkel.
Ã… tie ihjel problemet meiner eg vil fungere her, for det er i verkelegheita ikkje eit problem i mine auge – det er oppkonstruerte teorier om ondskapen til staten, som ikkje har spesielt god rot i verkelegheita.
Lar vi personer som Mona Lygre settje dagsorden for debatter har vi tapt – for det er rett og slett feil premisser Ã¥ gÃ¥ ut frÃ¥ nÃ¥r ein skal diskutere det. DIFOR bør media oversjÃ¥ det.
Tror veldig på Mona Lyngre og de maktovergrep hun beskriver fra offentligheten. Dette gjenspeiler seg i flere offentlige etater og ikke derfor bare barnevern eks. skoler, sykehus etc.. Det dreier seg om maktmisbruk, inhabilitet, dobbeltroller og at staten har sikret seg med bukker og havresekker hele veien. Selvfølgelig gjør nok barnevernet mye bra også, men som i mange andre offentlige etater jobber det folk der også som aldri skulle vært der, blant annet mange psykopater, det er jeg helt sikker på. Stå på Mona Lyngre!!
Mona Lygre videresender fortrolig informasjon som er blitt sendt til gruppen hennes. Hun oppfordrer folk til å sende henne informasjon, og så sprer hun dette til de sammes uvenner.