1984? Eller 2008?

Written by vidarlo on 20080603 in Censorship and Norsk and rants and security with 2 comments.

Enkelte media kan melde om at tollmyndigheiter har lov til å ransake innholdet på laptopen din, uten spesiell grunn. Det er altså forsøkt utvida, til å også gjelde musikkspelarar o.l. datalagringsenheter. På jakt etter piratkopiert musikk:

De kanadiske avisene The Ottawa Citizen og National Posthar [sic] fått tilgang til et dokument der det foreslås å gi tollfunksjonærer og polititjenestemenn på flyplasser myndighet til å beslaglegge og undersøke MP3-spillere for piratkopiert materiale.

Dette er bekymringsfullt av fleire grunnar. Eit av hovudpunkta greier IT-avisen så vakkert å formidle:

ACTA er ingen lov, men en handelsavtale. Den trenger derfor ikke å gå gjennom det politiske systemet på samme vis som for eksempel straffebestemmelser.
Dermed er det bare enighet mellom de åtte landenes regjeringer som avgjør om det blir trygt å ta med seg iPoden på flyet framover.

Fordi ACTA er ratifisert av landa sine parlament, treng altsÃ¥ dette ikkje gÃ¥ gjennom dei respektive nasjonalforsamlinger. Det er jo rimelig nyttig nÃ¥r ein først skal gjennomføre ei ordning som sannsynligvis vil ramme svært stor del av dei reisande… Gjerne nye og unge veljarar ogsÃ¥. Beslutninger fatta i lukka rom er et problem for demokratiet!

Dessuten er det bevisbyrda. Kva om eg ripper cd til spilleren? Og får tilfeldigvis samme hash på fila som ein kopi som låg på oink? Eg har ikkje gjort noko ulovleg. Må eg ha med meg kvittering på all musikk eg har kjøpt? Og kva om eg har lasta ned eit album i 2000, før det vart ulovleg i Noreg? Åndsverkslova har jo ikkje tilbakevirkande kraft, ergo er kopien min legal. Eg gjer heller ikkje noko ulovleg ved å kopiere den til PMS-en min.

Eg kan sjÃ¥ grunner for Ã¥ ransake data, nemlig at det faktisk kan vere eit viktig virkemiddel i kriminalitet. Imidlertid sÃ¥ er det mykje verre Ã¥ oppdage farlige data enn farlige gjenstander. Mellom anna kan informasjon skjulast i anna informasjon (steganografi), krypterast, eller overførast pÃ¥ smÃ¥ medium, som kan fysisk ødeleggast om ein blir stoppa. Ein har t.d MicroSD, som er minnekort som rommer opp til 8GB p.t. og er pÃ¥ størrelse med ei negl. Metalldetektorerer reagerer ikkje pÃ¥ dei… Skjul det i munnen, knus med tenna om nødvendig. Ellers sÃ¥ har en jo internet til Ã¥ overføre informasjon rimelig trygt, og uten at tollvesenet har reell mulighet til Ã¥ ta deg.

Slik eg ser det er dette eit lovforslag som vil auke den digitale kløfta – det vil ikkje ramme storpirater i heile tatt; dei distribuerer via nett. Det vil ramme sluttbrukaren. Det vil ramme dei som kan lite om teknologi, som tar med seg laptopen. Det vil ikkje ramme dei som er tech-savvy og har ting pÃ¥ minnekort, eventuelt tar med seg en blank laptop og overfører data kryptert via Internet. Det vil enkelt og greit skape et klasseskille i verden, mellom dei som er i stand til Ã¥ beskytte seg nær 100% mot dette inngrepet, og dei som ikkje har kunnskap nok til Ã¥ beskytte seg mot dette inngrepet!

Bokanbefaling: Beyond Fear

Written by vidarlo on 20080523 in Norsk and security with no comments.

Beyond Fear by Bruce SchneierBeyond Fear er ei bok av Bruce Schneier, om sikkerhet i rimelig vid forstand – eller sikkerhetstenkning om du vil. Boka tar for seg sikkerheit veldig generelt, og gir deg m.a ei innføring i Schneier sin 5-trinns modell for Ã¥ evaluere sikkerheit.

Eit gjennomgÃ¥ande tema er sikkerheita i det amerikanske samfunnet etter 11. september, og korleis dei sikkerhetsvala som er gjort der har pÃ¥virka verda, og amerikanarane sine liv. Det er nøktern analyse som etter mi meining treffer rett pÃ¥ – det er mykje godt panikkhandlinger gjort etter et vellukka angrep, og mykje av det er sikkerhetsteater.

Sikkerhetsteater er eit stikkord som gÃ¥r igjen, og det er eit nyttig stikkord: det er tiltak som er sett i verk for Ã¥ gi folk følelse av tryggheit. I denne boka tek Schneier et oppgjer med sikkerhetsteater i USA; og han gjev folk mogelegheita til Ã¥ evaluere ein del av dei tiltaka som er gjort basert pÃ¥ 5-trinnsmodellen sin…

Absoulutt verdt å lese for absoulutt alle! Sjølv om Schneier primært er kjend for kryptografi er han tydlegvis utmerka i stand til å skrive underhaldande og god faglitteratur, som ikkje krever spesielle kunnskaper for å gje utbytte!

23kg tung koffert – og du reagerer ikkje?

Written by vidarlo on 20080522 in Norsk and security with 8 comments.

Cocaplante. Råstoffet for kokain.Et par nordmenn er blitt tatt med 22.5kg kokain i kofferten. Kofferter som dei kjøpte lokalt for å få plass til det dei hadde handla av legale varer på turen. Like fullt hevder dei at dei ikkje har kjennskap til narkotikaen:

– Vi har vært her i tre uker, og prisene er svært lave. Vi har handlet mye, og mÃ¥tte kjøpe med oss flere bagger for Ã¥ fÃ¥ med oss alt. I bunnen av disse nye baggene fant de narkotikaen, sier de.

22.5kg var altsÃ¥ fordelt pÃ¥ 3 bager. Det gir ei snittlast pÃ¥ 7.5kg per bag. Eg veit ikkje kva slags baggar dei er vane med, men Ã¥ ikkje legge merke til at ein tom bag er pÃ¥fallande tung nÃ¥r den veg 7.5kg vil eg sei er rimeleg oppsiktsvekkande…

Eg veit ikkje kva eigenvekta til kokain er, men tipper den er under eigenvekta til vatn. AltsÃ¥ er det snakk om minst 20 liters volum…

I tillegg har jo dei fleste flyselskap ei maksvekt, sÃ¥ det er jo naturleg at nokon som har handla ville prøvd Ã¥ fÃ¥ sÃ¥ lette bager som mulig…

35mm Kodak Gold i engangskamera?

Written by vidarlo on 20080520 in hardware and Norsk with no comments.

Kodak Gold i engangskamera...Det ser ut til at vanleg, 35mm film er pÃ¥ veg ut. Kjøpte eit engangskamera pÃ¥ Biltema, for Ã¥ fÃ¥ blitzmodulen. Der var det jo sjølvsagt ein film ogsÃ¥. Det gule som stakk ut under den pÃ¥klistra etiketten ligna voldsomt pÃ¥ Kodak sine farger – sÃ¥ eg skrapte vekk litt. Og jaggu var det ikkje en Kodak Gold-film, i ISO-100. Det gÃ¥r jo for Ã¥ vere ein rimelig god film. Og til 34,90, som kameraet kosta, var det overraskande god film. Lurer pÃ¥ kor mykje Kodak tek for desse i rebranda utgave, versus det du betaler i butikk…

Verdiløse kudos?

Written by vidarlo on 20080513 in Norsk and rants with 8 comments.

Kudos?

Kort opplisting av sakene på kudos.no akkurat no:

Synd, men sant. Møkka har overtatt, og kudos har blitt reklameplass for semikomersielle sider, som bruker det for Ã¥ tiltrekke seg besøkande som klikker pÃ¥ annonser. Spesielt kredittkort og finansblogger, med hauger av refferer-linker dominerer. Kven har vel tiltru til nokon som anbefaler forbrukslÃ¥n, med affiliate-lenker? Bloggeigeren sitter jo garantert igjen med en pen sum for kvar han fÃ¥r lokka til GE money bank… Det er mao. reinspikka reklame, og ikkje opplysning som er formÃ¥let.

Finansblogger har overtatt kudos – antakeleg fordi det er et marked det er penger Ã¥ hente i, og det er kjapt og enkelt Ã¥ skrive om… Slik som den her. Kor mange minutt har vedkommande brukt pÃ¥ Ã¥ skrive den? Og kva er det som stÃ¥r der som ikkje ein oppegÃ¥ande person er i stand til Ã¥ tenke ut sjølv? Eller som forbrukerrÃ¥det ikkje har sagt siste ti Ã¥ra? Splogs er eit fint ord for slikt etter mi meining.

Om kudos.no skal fortsette Ã¥ ha et fnugg av truverdighet – og hÃ¥p om Ã¥ behalde brukarar, mÃ¥ dei gjere noko. Dei mÃ¥ lage ei aktiv, brukerdreven side slik som digg.com er, og ikkje ei side som er dreven av innholdslevrandører for Ã¥ spamme eget innhold, slik kudos i praksis er i dag. For digg besøker eg daglig, og finner interessante ting. Kudos blir kun brukt til promotering, og det er virkelig virkelig fÃ¥ ting som faktisk er verdt Ã¥ lese der.

Oppdatering: eg finn det ein tanke ironisk at 3 personer prøver Ã¥ begrave saka pÃ¥ kudos… Continue reading Verdiløse kudos?

The Wind That Shakes the Barley

Written by vidarlo on 20080512 in Norsk and Underholdning with one comment.

The Wind That Shakes the Barley er om det irske opprøret, og kampen for sjølvstende pÃ¥ 1920-tallet. Den tar for seg motstandskampen mot den britiske okkupasjonen – og seinare borgarkrigen mellom dei som meinte fredspakta med Storbrittania var feilaktig.

Det som er gripande med denne filmen er mÃ¥ten den skildrar okkupasjon pÃ¥ – brutalt, og uten innpakning. Den ga meg ein aha-følelse, og ei forstÃ¥ing for kvifor folk vel Ã¥ verve seg til motstand mot okkupasjon. Denne portretteringa oppfatter eg som rimelig generell, og ikkje kun avgrensa til Irland, men ogsÃ¥ dagsaktuell i m.a Israel sin okkupasjon av Palestinsk land, USA sin okkupasjon av Irak o.l.

Til forskjell frÃ¥ mange andre filmar har den relativt brutale volden i The Wind That Shakes the Barley meining. Det er vold for Ã¥ oppnÃ¥ politiske mÃ¥l, og det er tortur for Ã¥ oppnÃ¥ mÃ¥l. Det gjer vold til eit veldig kraftig virkemiddel for Ã¥ formidle innhaldet i filmen, og det gir ei god portrettering av krig…

Absoulutt verdt å sjå!

Kraftlinjer?

Written by vidarlo on 20080509 in humor and Norsk and rants with 3 comments.

Kraftmast mot raud bakgrunn.Eg er unormal. Eg synst faktisk ei kraftlinje kan vere eit vakkert innslag i vestlandsnaturen, der den slynger seg frå fjordbotn til fjelltopp, i slake bogar, spent opp av master innimellom. Kanskje er det så enkelt som at eg meiner mykje av den teknologien vår er vakker, og på godt og vondt ein del av kulturlandskap rundtom?

Vi snakkar stadig om kulturlandskap – landskap som i større eller mindre grad er pÃ¥verka av menneske. Vi høyrer heile tida om kor viktig det er Ã¥ bevare kulturlandskapet. Er ikkje kraftliner ein del av det moderne kulturlandskapet? Dei oppsto tidleg pÃ¥ 1900-talet, først lokalt, sÃ¥ i eit stadig viare nett som til slutt dekte heile landet; kvar ein avkrok av det. Noreg var tidleg elektrifisert, og straum var ei overskotsvare som var billeg – sÃ¥ billeg at ein varma husa med den. Velstanden i Noreg var bygd pÃ¥ elektrisiteten.

Den første, famlande, storindustrien i Noreg var bygd på elektrisk kraft. Vist hadde det vore treforedling med direkte utnytting av vasskrafta, utan vegen om straum, men elektrisiteten bygde mange norske samfunn: Odda, Høyanger, Årdal, Stongfjorden, Sunndalsøra, og mange fleire.

Kvifor er ikkje då straummastene og elektrisitetsnettet, sjølve symbolet på den utviklinga som tok stad i Noreg rundt 1900, og som bana veg for den velstanden vi har i dag, eit symbol vi tek fram og feirer? Kvifor er kraftliner stygge, og uønska i kulturlandskap

Filsystem og filnavn.

Written by vidarlo on 20080428 in Norsk and rants and software with 2 comments.

Int9.net skriv om filnamn, og filetternamn. Han stiller konkret spørsmål om kvifor ein nyttar seg av filetternavn:

En fil heter “README.TXT”. Dette er jo litt forvirrende – navnet pÃ¥ filen burde jo vært “README”. Slutten pÃ¥ filnavnet angir hvilken type fil dette er. “.TXT” forteller oss at dette er en tekstfil. Men vi kaller altsÃ¥ hele navnet (“README.TXT) for filnavnet. Er ikke det rart?

Continue reading Filsystem og filnavn.

Viktige nettverksprotokoller.

Written by vidarlo on 20080426 in Norsk and software and tutorials with 2 comments.

Som ein liten fortsettelse pÃ¥ Intro om nettverk kjem det her ein liten intro om det eg meiner er viktige protokoller… Om folk er einige eller ikkje bryr ikkje meg 😉

Continue reading Viktige nettverksprotokoller.

Intro om nettverk.

Written by vidarlo on 20080420 in Norsk and tutorials with no comments.

Ein kort intro om nettverk eg skreiv for nFF. Poster den her ogsÃ¥, for Ã¥ fÃ¥ litt meir poster pÃ¥ denne sida mi…

IP-adressa si oppbygning.

Ei IP-adresse er et 32-bits tall, det vil sei mellom 0 og 4294967295. For lesbarheta si skuld deler ein dette opp i 4 grupper på 8 bit per gruppe. 8 bit vil bli eit tal mellom 0 og 255. Om ein tar for seg IP-adressa 255.255.255.255 vil den skrivast slik: Continue reading Intro om nettverk.

« Previous PageNext Page »