I debatten om fildeling vert begrep som fildeling, stjeling, tjuveri o.l. slengt rundt rimeleg ofte. Men er fildeling ulovleg? Er det stjeling eller tjuveri?
Nei. Fildeling er fullstendig lovleg. Sender du CVen din til ein potensiell arbeidsgiver som PDF, så er dette fildeling. Laster du ned demoen til eit spel er dette fildeling. Fullstendig lovleg, og eit fundament for Internett på mange måtar. Også Peer 2 Peer, eller P2P som det ofte er forkorta, er fullstendig lovleg. Mange komersielle aktørar nyttar P2P-teknologi for å få ned bandbreiddekostnaden. Døme på fullstendig legitim fildeling og P2P er mange:
Så godt som samtlige Linux-distribusjoner bruker det til å spre CD-bilder.
Så fildeling, og P2P, er både ønskjeleg og svært nyttig teknologi. Sett på spissen er P2P med på å styrke mogelegheitene til å nå ut til eit stort publikum med t.d. lyd eller video, trass i avgrensa ressurser, både økonomisk og teknisk. Det gjer at alle som har en PC med internett-tilkopling kan publisere det materialet dei ønsker på ein heilt anna måte enn for berre ti år sidan.
Så la oss ha det klart for oss: det platebransjen, og andre opphavsrettsorganisasjonar protesterer mot er ulovleg fildeling, det vil sei deling av innhald som ein ikkje har tillatelse frå opphavsmannen til å spre.
Imidlertid er ikkje all kopiering av ting ein ikkje har tillatelse frå opphavsmannen til å kopiere ulovleg. Du kan fullt ut lovleg brenne ein kopi av ein CD du har til ein venn – det er ein rett som er nedfelt i åndsverkslova. Like eins kan du lage ein kopi av CDen til å ha i bilen, eller kopiere den inn på PCen din.
Men er det å laste ned noko frå til dømes The Pirate Bay å stjele?
Om eg stjel ein CD i platebutikken så har platebutikken tapt eit fysisk objekt, med ein produksjonskostnad. Dei kan ikkje selje den CDen eg stel frå dei. Kostnaden med å kopiere musikken på CDen blir dekka av platebutikken, og det er pengar som er tapt for dei.
Om eg lastar ned det samme albumet frå The Pirate Bay, så kan fortsatt platebutikken selje CDen. Eg har ikkje tatt eit fysisk produkt frå nokon, og kopieringskostnaden er delt mellom dei som lastar opp og dei som lastar ned. Platebransjen har altså ikkje brukt ei krone på kopiering av materialet eg laster ned! Dei har heller ikkje mista noko – dei har fortsatt dei fysiske CDane dei ikkje har solgt.
Så det å laste ned er ikkje å stjele. Du kopierer informasjonen, men opphavsmannen er fortsatt i besittelse av informasjonen. Ikkje belaster du opphavsmannen med kopieringskostnader heller: dei dekker du sjølv.
Difor er det feil å samanlikne tjuveri av fysiske objekt med kopiering av informasjon. Fysiske objekt er ein økonomisk avgrensa ressurs, og tar eg eit fysisk objekt frå deg, kan ikkje du nytte deg av det lenger. Stjel eg bilen din kan ikkje du lenger nytte den bilen.
Med kopiering er det stikk motsett: ingen vil hevde at du ikkje lenger kan spele CDen din fordi eg kopierte den. Den er akkurat som før, med akkurat samme innhaldet, og du har den fortsatt etter at eg har kopiert den. I tillegg har eg ein eksakt kopi av den, men det forringer ikkje verdien av din CD på nokon måte.
Difor er det viktig å unngå begrepsforvirring. Ulovleg kopiering er ulovleg kopiering – ikkje tjuveri.
Det opphavsrettshavarar hevdar å ha tapt er ei mogelegheit til å selje eit produkt. Men det er ein annan del av debatten.
Naustdal, kommunen der Nordic Mining vil fjerne eit fjell, har anka trasèvalet for kraftlina Ørskog-Fardal inn for Olje- og energidepartementet.
Det handlar om å vere attraktiv. Ingen har lyst til å bu i nærleiken av ei kraftlinje, seier ordførar Håkon Myrvang.
Er det så mange som har lyst til å bu i nærleiken av eit gigantisk knuseverk då? Eg aner ein viss ironi i denne saka, der ein kommune som ikkje har motforestillinger mot irreversible naturinngrep av svære dimensjonar, brått har store motforestillinger mot eit relativt lite, reversibelt inngrep.
Kanskje passar det amerikanske uttrykket NIMBY – Not In My Back Yard?
My laptop monitor got a crack, so I ordered a new one from ebay. After all, changing the panel should be quite straight forward.
And so it was. Loosening 5 screws around the edge of my panel, loosening the signal cable and backlight power cable from the old panel, unscrewing a few more screws, dropping in the new one and plugging in the cables. It was done in 20 minutes, and I’d say anyone who knows their way around with a screw driver could do it.
The panel cost me 50$ on ebay. Yet, IBM Norway wanted around 400$ for the same panel, plus work for changing it. So changing it myself came in at approx. 1/10 of the cost.
Why don’t everyone change such parts themself. Warranty on a 2 year old laptop is hardly worth anything anyways…
Platebransjen syt og klagar, og hevder at musikk er tilgjengeleg på nett. Platekompaniet skal selje DRM-fri MP3, i 256kb/s kvalitet. Takk for at dei har innsett at DRM er bortkasta tid og energi, men kvifor har dei kun eitt format, og det attpåtil langt under CD-kvalitet?
Dessutan er bestillingsprosessen for tungvindt. Det er fire steg, og eg må legge igjen eit mobilnummer. Kvifor? Burde ikkje det vere frivillig?
Formen for Ã¥ taste inn mobilnummer er kronglete lagt opp, og har du ikkje auga med deg i det du skal taste inn verifiseringskoden ender du opp med Ã¥ mÃ¥tte motta endÃ¥ ein SMS med den koden i… Kronglete og tungvindt. Streamline it!
Og om eg vil ha ei låt, eller eit album, kjapt, så burde det vel halde å be om kredittkortnummeret mitt, og ingenting anna? Iallefall ikkje mobilnummer vel?
Metadata på låta var heilt grei, men sjangerfeltet var tomt (bandet var The Corrs), og kommentarfeltet var sett til 267526. Etter litt kiking på lenkjer kom eg fram til at det nok var produktnummeret internt i Platekompaniet, men kvifor må det stå i kommentarfeltet på det eg laster ned?
Det tok meg fem minutt frå eg fann låta eg ville ha til eg hadde den. På den tida kunne eg gått til ein privat tracker, funne samme låta i FLAC, OGG, AAC, MP3 i fire-fem forskjellige bitrates, OGG i fire-fem forskjellige bitrates, og mogelegeins eit par format til. Og hastigheita eg hadde fått ned hadde i begge tilfelle vore rimeleg lik. Så om ein ser vekk fra prisen så har fortsatt Platekompaniet eit DÅRLEGARE tilbod enn torrentsider. Og då ser eg vekk frå at Platekompaniet ikkje har ting som The Beatles.
Piratane tilbyr eit betre produkt! Uavhengig av pris. Kanskje Platekompaniet burde lese seg opp på NRKBeta-doktrinen?
If you want control of your content you need to lock it down in a vault and never show it to anyone. We gave up control of our content the day we started broadcasting. For years our most popular content have been available on BitTorrent and on sites like YouTube anyway. DRM doesn’t work. The only way to control your content is to be the best provider of it. If people want it on YouTube then you should publish it on YouTube or in a system that give the same experience. If people want it on BitTorrent then you should provide that. If you do it right people will come to your official publish point and you’ll end up with more control.
Eg vil gjerne betale, men ikkje for det produktet de har Ã¥ tilby. Eg betaler derimot 25$ i mÃ¥naden til Magnatune for Ã¥ fÃ¥ laste ned den musikken eg vil derifrÃ¥, og det er i snitt 2-3 album i mÃ¥naden. Men der fÃ¥r eg til gjengjeld FLAC, MP3, OGG, WAV(!), og dei lossy formata sÃ¥gar i 3-4 forskjellige bitrates. Kvifor kan ikkje de tilby det samme? Det er ikkje veldig teknisk vanskeleg…
Forøvrig kan ein jo undre seg over det stadige fokuset pÃ¥ lyd til film (640kbps AC-3 er vanleg pÃ¥ HD-filmar vistnok), og biletkvalitet med 1080i, 1080p og gudane vite kva. Men musikk? Der er tydlegvis ikkje kvalitet eit selling point. But I digress…
I use torrents for distributing various things, like Urospredere which I transcoded. When doing this, I realised I lacked the knowledge needed to create torrents from the terminal, and examine them. I therefor found some tools for it:
Torrentinfo is a nice tool for querying an excisting torrent for information like size, trackers, and files contained in it. A must if you plan to copy the list of trackers…
mktorrent is a easy to use torrent creator. Specify list of trackers with -a, the chunk size (which defaults to 256kiB for some reason), and the files to be included in the torrent – and optionally the output file name of the torrrent.
12. mai vedtok det franske parlamentet eit forslag om eit three strikes-system, som skal fjerne folk frå Internett om dei vert skulda for brot på opphavsrettslovgjevinga tre gongjer.
Dette er ein sÃ¥ god idè at den bør bringast viare til andre medium. Den er for god til Ã¥ vere kun pÃ¥ nett! Her er eit forslag om Ã¥ utvide denne praksisen til prenta media – altsÃ¥ ord pÃ¥ papirark!
Mitt forslag er enkelheita sjølv. Staten set opp eit register med dei som bryt opphavsrettslovgjevinga slik den er i dag. Alle som har opphavsrett, det vil sei dei fleste av oss, kan sende ei klage, og komme med påstanden om at ein person bryt opphavsretten i det trykte mediumet. Om staten får tre klager om ein person, vert den personen forbydd å nytte skrivekunsten i eitt år.
Som med nettbruk mÃ¥ dette gjelde bÃ¥de for lesing og skriving – kort sagt all bruk av det trykte ord, inkludert ting som bøker og aviser. Kort sagt – totalforbud mot Ã¥ lese og skrive i eit Ã¥r.
Enkelte pessimistar vil kanskje hevde at eit slikt forbod kan vere vanskeleg å handheve til tide,r og at det å forby kommunikasjon slik kanskje kan vere smått problematisk med tanke på ytringsfridom og rettssikkerheit. Men desse problema ser jo ikkje ut til å bry oss nemneferdig på nettet, så kvifor skal vi bry oss om dei når det gjeld det skrivne ordet?
Ja, det er slik at det å verte bannlyst frå å nytte skrivekunstane kan vanskeleggjere studier for ein del studentar, og sjølv ein del vaksne kan oppleve mindre vanskar i kvardagen sin. Vi får vone dei vil tenkje seg betre om neste gong, slik at dei ikkje vert skulda for brot på opphavsretten igjen.
Kort fortalt er dette minst like nyttig for det skrivne ordet som for Internett. Kva land vil vere først til å innføre det?
Når vi har fått det for det skrivne ord må vi arbeide for å få innført samme beskyttelsen av lydbølgjer og lysbølgjer. Ingen medium kan etterlatast ubeskytta mot brot på opphavsretten.
Ok. Vis meg dei tilboda. Eg vil ha CD-kvalitet, og ikkje MP3. Eg vil kunne betale kjapt og enkelt, eg vil ikkje ha DRM, og eg vil ikkje ha beskjed om at den musikken desverre kun er tilgjengelig i USA. Ei enkel nettside, av samme type som Magnatune held i lange baner. Eg vil ikkje ha programvare som er avhengig av windows eller MacOS X. Eg vil kunne laste ned kjapt og enkelt og med eit godt utval. Finst det?
Tore Neset kommenterer Lyse vs. Simonsen i dag – og viser usedvanleg lite innsikt i det han kommenterer.
Vi må ha klart for oss at Max Manus-saken er et enkelttilfelle, og at det dermed ikke er snakk om å åpne for en generell tillatelse til overvåking i hytt og pine. Filmselskapet anmeldte det de mente var et grovt overtramp mot opphavsretten til politiet. Noe det utvilsomt var. Det sier seg selv at dersom du møter opp på en filmpremiere, tar opptak og legger resultatet ut på nettet, så har du brutt en lov eller to ut over forseelsesnivå.
Bare for Ã¥ plukke det frakvarandre punkt for punkt…
Det er første rettsaka av sitt slag i Noreg. Den er prinsipielt viktig. Det er altsÃ¥ ikkje snakk om eit enkelttilfelle – det er snakk om ei sak som kan komme til Ã¥ settje presedens framover.
Overvåkinga er på plass gjennom Simonsens konsesjon frå Datatilsynet. Parer en det med at retten gir dei medhold kan dei i praksis finne ut kven du er basert på IP.
Etterforsking er det POLITIET som skal ta seg av. Alt anna er sjølvtekt, noko som mildt sagt er uheldig i ein retts-stat. I tillegg er det slik at i eit sivilt søksmål så er bevisreglane totalt andre enn i ei straffesak.
Og nettleverandørene er naturlig nok livredde for å miste kunder til konkurrenter som har større vilje til å holde på hemmelighetene.
Nei, dei har taushetsplikt. Det er ein vesentleg skilnad mellom eit ønske og ei taushetsplikt. Hadde Lyse utlevert informasjonen uten rettsleg kjennelse hadde det vore eit lovbrot.
Her greier Tore Neset Ã¥ forenkle ting. Poenget er at dommen har TILBAKEVIRKANDE kraft – og det har ikkje skjedd ei lovendring. PÃ¥ det tidspunktet Lyse-kunden braut lova galdt §2 i E-komlova ogsÃ¥ i sivile søksmÃ¥l. Post og Teletilsynet og tingretten har sÃ¥ oppheva den, utanfor all politisk debatt. DER er problemet.
Når resultatet i tillegg vert unnateke offentlegheita er det direkte oppsiktsvekkande, for det er ein dom som kan komme til å påverke mange. Og på kva måte vil faren for bevisforspillelse bli større ved at dommen vert offentleg kjend, så lenge alle kan gjette seg til innhaldet, og saka allereie er kjend? Vedkommande Lyse-kunde har jo garantert fjerna alle spor allereie!
Dagbladet kan melde om endå ein gjeng sparar som er svindla, etter at TA-Invest gikk over ende.
Dette minner ekstremt mykje om klassikaren Charles Ponzi starta tidleg pÃ¥ 1900-talet, i USA. Ta imot pengar, lov ut ekstrem rente. NÃ¥r folk ber om Ã¥ fÃ¥ pengane tilbake gjev du dei faktisk pengane tilbake, slik at du verkar truverdig. Haken er bare at du betaler tilbake med pengane du har fÃ¥tt inn frÃ¥ nye investorar. Det krev altsÃ¥ at du har rimelig mykje inngÃ¥ande penger…
Når det først kollapser så går det kjapt, så tricket er vel å ta pengane og komme seg unna før det kollapser, noko dei her ikkje har gjort ser det ut til.
Eg seier ikkje at dette er Ponzi-scheme, men det minner skremmande mykje om Ponzi-scheme. Betal tilbake når investorer spør. Lov gull og grønne skoger.
Det er nesten rart kor naive folk er, som gÃ¥r inn med sÃ¥ store summer i ein organisasjon som ikkje viser dokumentasjon pÃ¥ investeringene dei gjer, og pÃ¥ at pengane framleis finst. Det enkle memet “Om det høyrest for godt ut til Ã¥ vere sant, sÃ¥ er det mest truleg det” gjeld framleis. Men akk. GrÃ¥digheita varer nok lengst.
After I installed OpenSuSE 11.1 a while ago, the writing have been on the wall – KDE 3 is dying, and KDE 4 is the new kid in town, with shiny toys and powerful tools. At least that’s what I’ve been told. And yes, many people report problems with KDE 4.2.
It’s nice. It’s shiny. It got bells and whistles.
The hardware.
IBM Thinkpad R61
Intel C2D T7100.
4GB RAM
Intel XMA3100 graphics
The experience.
The bells and whistles work. I can flip through windows quickly with the cover flip, which is quite decent since it gives me a preview – handy when I’ve got 10 terminals open, with the title ‘xterm‘. It even works to flip through windows with mplayer playing 720p content open – and the video playback is smooth even while flipping through windows.
Hiding and showing of the taskbar, which was slow and cpu-intensive in KDE 3.5 (!) is quick and smooth in 4.2. Much quicker than in 3.5. However, there’s some drawbacks.
In Firefox, you can select and drag text and images to other windows – something that worked without lag in KDE 3.5, and works without lag with the desktop effects disabled on KDE 4.2. With desktop effects enabled, dragging text is suddenly impossible, due to a massive lag and massive CPU use, freezing X11 completely for quite some time, even after you release the mouse button.
Other side effects is that KDE 4.2 crashes a few times a day – or rather plasma crashes. It restarts itself automatically, without any loss, or closed applications, so it’s not a show stopper for me, only a nuisance.
KDE 4.1 on the other hand was utterly broken. It crashed completely where KDE 4.2 only barfs up plasma. So it’s better, but there’s a way to go before it’s ready for mainstream usage IMHO – but I have great hope for it, because without 3D rendering it’s damn fast, and damn nice.